Hei alle sammen og godt nytt år! Siden Etiopia følger den julianske kalenderen feirer de nyttår den 11. september. Noen amerikanere har misforstått dette de siste årene, de synes nok ikke denne dagen er passende for raketter, fest og moro. Men her tror jeg neppe de tenker mye over det, og det feires som det har gjort i alle år. Personlig synes jeg det beste er at Etiopia bare har kommet til år 2002. Så plutselig er jeg bare 20 igjen - og det er jo fint. Vi markerte nyttår med fest hjemme hos Jørn og meg. Til sammen kom det ca 15 stk, både norske, svenske, danske, tyske, franske og etiopiske. Det ble en veldig koselig kveld med god mat og drikke og godt selskap.
De siste tre dagene har været forandret seg stort. Vi har hatt sol fra knallblå himmel og det har ikke regnet i det heletatt. I dag er Jørn og flere andre er ute og løper i finværet og skal deretter sole seg og bade på et hotell. Men nyttårsfeiringen og væromslaget har dessverre tatt litt hardt på for min del, så jeg ligger jeg hjemme og hoster og nyser. Og det er jo selvsagt kjedelig nå som vi endelig har fått finvær, men får prøve å gjøre noe nyttig - litt forsømt skolearbeid kanskje. Heldigvis er jeg ikke så syk som Camilla, praktikanten på den norske ambassaden. Hun var skikkelig dårlig i forrige uke, og fikk vite av legen at hun sannsynligvis hadde lungebetennelse og tyfus(!) Jeg som bare hadde hørt om tyfus gjennom Emil i Lønneberget, trodde denne sykdommen var utdødd for lenge siden. Men her i Etiopia finnes den altså ennå. Jeg var på sykebesøk forrige helg, og kan meddele at det ikke ser særlig fint ut. Stakkar Camilla var gråblå i ansiktet, så jeg ble nesten litt skremt da jeg så henne. Men nå har hun heldigvis fått penicillin og er på bedringens vei igjen.
I den siste tiden har jeg fått sjansen til å gjøre meg litt mer kjent med Addis. Jeg har hittil vært bortskjemt med at Jørn har kjørt meg omkring overalt, men denne uka reiste han og to andre fra kontoret på 4 dagers tur til et prosjekt nord i Etiopia. Jeg måtte da klare meg alene noen dager, men det gikk fint - og det var egentlig bra at jeg endelig fikk prøve å orientere meg litt på egen hånd. Addis har et veldig praktisk system med minibusser som kjører rundt omkring mellom alle de forskjellige bydelene. De går hele tiden og koster mellom 1-2 birr (50 øre-1 kr) avhengig av hvor langt en skal. Veldig praktisk og billig system for å komme seg rundt altså. Jeg har selvsagt rotet meg bort noen ganger, men folk er heldigvis hjelpsomme. Ikke alle som er like gode i engelsk, men man kommer langt med å peke og å veive med hendene også.
Ellers har de siste ukene ruslet og gått som vanlig. Jeg har brukt en del tid på å forberede feltarbeidet mitt og har hatt møte med organisasjonen jeg skal jobbe sammen med. Det viser seg at de vil utvide feltarbeidet mitt litt slik at jeg først skal reise noen dager til et helt nytt kunstig vannings-prosjekt og deretter være ca 2 uker på en av de eldste installasjonene i regionen. Til sammen blir jeg da ca 3 uker langt ute i ingenmannsland, noe jeg selvsagt er ganske spent på. Jeg har jo aldri gjort noe lignende feltarbeid før, men håper jo å få noe ut at dette oppholdet som kan være nyttig både for meg, Utviklingsfondet og den lokale organisasjonen.
Er også litt spent på hvordan det vil gå å bo der ute. For det første er det kanskje 10-15 grader varmere enn her i Addis, tror normalen er på ca 35-40 grader. Så tror ikke jeg kommer til å fryse i hvertfall! Boforholdene er, som lederen av den lokale organisasjonen sa det; 'very basic'. Dette innebærer at lokalbefolkningen bor i bambushytter uten innlagt vann eller strøm. Jeg skal bo på lignende vis mens jeg er der, men tror organisasjonen har et aggregat så jeg får ladet opp batteriet på pc'en og sånt. Ellers blir det god gammeldags kroppsvask i tre uker, men det får vel gå det også.
Det blir nok også utfordrende å spise lokal kost i 3 uker. Det som har vært mest krevende å venne seg til er det lokale brødet, 'injera'. Det har svampaktig konsistens (litt som en type klut man bruker til å tørke oppvaskkummen) og smaker syrlig. Dette spiser man med forskjellige sauser, grønnsaker og kjøtt. Etiopiere vil helst ha det til alle måltider, de hevder selv at de faktisk er helt avhengige av det. Jeg har ikke rukket å gjøre meg avhengig akkurat, men har så smått begynt å like det. Men er som sagt litt usikker på om jeg kommer til å være like begeistret etter 3 uker med bare injera, vi får vel se :)
Jepsi pepsi, det var det jeg rakk i dag. La meg få høre hvordan det går med dere også!
