Her kommer en liten førjulshilsen fra meg i Addis. Ikke så mye som minner om jul her da, sola skinner, gradestokken ligger på godt over 20 og dagen er like lang som den alltid har vært. Etioperne feirer dessuten ikke jul før i januar fordi de følger den julianske kalenderen. Så tror jeg må ta igjen julestemningen når jeg kommer hjem – håper bare det har kommet snø til da! Ja tiden flyr og straks er det bare 1 uke til jeg er ferdig med oppholdet mitt her i Etiopia. Det er rart å tenke på – 5 måneder virket så lenge da jeg reiste fra Norge i juli, men plutselig er de også forbi.
De siste ukene har det også vært mye som har skjedd. For 3 uker siden kom endelig PM på besøk. På grunn av at SAS ikke kan holde rutetidene sine kom han dessverre 12 timer for sent, så jeg måtte stresse rundt en hele lørdagen for å booke om flybillettene våre nordover. Det gikk heldigvis greit og søndag morgen var vi allerede på vei til en liten by ved Tanasjøen som heter Bahir Dar. Der møtte vi Camilla og Mats, to venner av meg herfra. Bahir Dar var nesten som en liten som en kystby, med palmesus, utecafeer og en avslappende og behagelig atmosfære. I stedet for å kjøre bil så syklet folk rundt omkring, og i stedet for å ta slitne ladataxier, fartet vi rundt i putrende blå tuk-tuk'er – små trehjulede motorsykler med plass til to i baksetet. Vi brukte formiddagen til å dra og se på kilden til Nilen, men det var ikke særlig imponerende sammenlignet med et hvilket som helst norsk fossefall. På ettermiddagen tok en båttur på Tanasjøen for å se på noen av klostrene i området. Hadde egentlig planer om å se på noen hulemalerier på en øy, men der var det dessverre bare adgang for menn. Guiden vår fniste da jeg påpekte at det var kjønnsdiskriminerende.
Dagen etter reiste jeg og PM videre nordover til en by som heter Gonder. Det er egentlig en kjøretur på 2-3 timer, men siden vi valgte å ta lokal transport tok det litt lengre tid. Først måtte vi vente i 45 minutter på at de skulle fylle opp minibussen (i Afrika går ingen buss før den er pakket full med folk!) Så skulle vi selvsagt stoppe flere steder på veien – enten var det noen som skulle av eller på, eller så skulle vi fylle bensin, eller så var det for at noen skulle kjøpe khat i en eller annen lokal sjappe. Da vi hadde kommet halvveis kom det ei dame på som hadde med seg to høner – og de kaklet og gol hver gang minibussen tok en litt for bratt sving. Dette i tillegg til dundrende etiopisk musikk fra skurrete høyttalere gjorde at vi var ganske så slitne da vi 3 timer senere endelig ankom Gonder. Gonder er tidligere hovedstad i Etiopia, så vi var og så på en gammel kirke og en borg hvor kongene hadde bodd. Vi fartet også mye rundt omkring i tuk-tuk og var på et utsiktspunkt og spiste middag. På en restaurant vi var klarte jeg å skremme personalet skikkelig fordi jeg satte fast et lite strå imellom svelget og halsen. Det var ganske så ubehagelig - og jeg fikk det ikke bort før flere timer senere da vi endelig kom tilbake på hotellrommet og jeg fikk pirket det bort med pinsett. Urk!
Neste dag dro vi igjen videre, denne gangen med fly til en liten by som heter Lalibela. Dette er den o'store historiske attraksjonen i Etiopia fordi de har en stor samling av 1000 år gamle kirker som er hugget ut i bergveggen. Det var en utrolig spesiell plass, med en egenartig stemning som er vanskelig å beskrive med ord. På rundturen vår ble også tydelig at kulturskatter blir ivaretatt litt annerledes enn hva vi er vant til hjemmefra. I en av kirkene hadde de en 900 år gammel bok - og den fikk vi lov til å holde i hendene - og til og med bla i den. I Norge hadde den nok vært innelåst i en glassmonter for lenge siden. Vi hadde med oss en guide hele dagen som var veldig engasjert og prøvde å lære oss alt han kunne om både kirkene og den etiopiske kristendommen. Til tider ble det nesten litt for mye informasjon, synes jeg. Guiden var også veldig opptatt av at vi skulle ha det bra til enhver tid, han skaffet oss gratis skyss til flyplassen – og da vi var tilbake i Addis ringte han meg for å forsikre seg om at om at hjemreisen vår hadde gått bra. Så det var mye service for de lusne 100 kronene vi betalte ham. I Addis brukte vi
mest tid på å slappe av. Jørn var også tilbake på besøk så vi tilbrakte litt tid med ham og Jon Erik. En dag var vi på kontoret og ute og spiste etiopisk mat sammen med hele staben. Ellers dro jeg med PM litt rundt i byen og på markedet, men mesteparten av tiden hang vi på restauranter og cafeer og spiste store mengder mat og drakk «mixed juice» - en stor schläger her i Etiopia.
Etter PM dro hjem ble livet i Addis straks mye kjedeligere – særlig grunnet bevisstheten om at jeg hadde tre uker med intens rapportskriving foran meg. Og det er stort sett det jeg har vært opptatt av de siste ukene, men begynner nå endelig å se enden på det hele. Men som vanlig har det vært for mye som har skjedd til at jeg har kunnet nerde foran PC'en hele tida. En dag ble brukt til å delta på «Great Ethiopian Run» - Afrikas største utendørsløp. Jeg klarte selvsagt å forsove meg, så vi havnet relativt langt bak i folkemengden på over 33000 mennesker. Vi måtte derfor gå mesteparten av løpet – men bare det å delta var en opplevelse i seg selv. Deltagerne danset, jublet og lo, folk heiet, spilte musikk og sprutet vann på oss langs veien – og Haile Gebreselassie sto på sidelinjen og gliste fra øre til øre (som vanlig). Topp stemning, med andre ord!
I denne uka her fikk jeg bli med på en 4 dagers felttur til Tigray – den nordligste provinsen og senteret for makteliten i Etiopia. Her har Utviklingsfondet samarbeid med 3 organisasjoner – hvorav særlig en av dem, REST, er en spesielt viktig og profesjonell partner. Det var ganske interessant å sammenligne prosjektene deres med de jeg hadde sett i Afar. De fleste partnerne i Afar er bare noen år gamle, og mange er ressurssvake og har liten kapasitet. REST derimot har 30 års erfaring og prosjektene blir derfor gjennomført både knirkefritt og utrolig mye mer effektivt. For meg – som etterhvert har blitt ganske desillusjonert i forhold til bistand og utvikling, var det utrolig givende å endelig få se prosjekter hvor tilsynelatende alt fungerte som det skulle! På den andre siden er det mange som er skeptiske til REST fordi de har så nære bånd til myndighetene - blant annet har lederen en sentral posisjon i det statlige maktapparatet. Vi var ute og spiste middag med ham en kveld. Han var en liten, lutrygget og lavmælt etiopier med caps'en godt trukket ned over ørene. Det var vanskelig å se for seg at denne mannen hadde vært geriljakriger og en hovedfigurene da kommunistregimet ble styrtet for 17 år siden. Samtidig var det også litt skummelt å tenke på at han er medskyldig i drap på mange hundre fra opposisjonen under valget for bare 4 år siden. Skinnet kan bedra!
Nå blir det en intens siste uke med mer rapportskriving, presentasjoner og etterhvert avskjed med kolleger og venner her i Addis. Det er mange jeg har rukket å bli glad i, så det blir nok både trist og rart å reise hjem. Men samtidig gleder jeg meg til vintervær, julestemning - og selvfølgelig til å se dere alle sammen igjen. Inntil da får dere ha en fortsatt fin advents- og førjulstid!
