Det er så mye jeg kunne fortalt dere fra livet mitt her i Addis, så mange spesielle øyeblikk, opplevelser og mennesker. Sol, støvete veier og meskel-blomster som stikker frem i gjennom hekkene i nabolaget. Slitne Lada-drosjer, fullpakkede minibusser og svart dieseleksos som klør i nesen. Tiggere med alle mulige skavanker, noen blinde, noen uten armer og ben og noen viser frem åpne sår i håp om å få noen cent. Barn som leker i midtrabatten på motorveien, folk som tar seg en blund på fortauskanten. Håpefulle skopussere - uansett om du har sandaler eller joggesko på (regelen er at alt av skotøy kan pusses!) Gateselgere som har alt fra tyggis til grillet mais, solbriller og skurekluter. Masse små lokale barer med billig etiopisk øl og dundrende etiopiske rytmer fra slitne høyttalere. Esler, geiter og kyr som gresser i veikanten, og stopper trafikken. Kvinner som trasker kilometervis med altfor mange kilo ved på ryggen, for så å selge dem for noen birr på det lokale markedet. Villbikkjer som følger etter deg i mørket på vei hjem om kvelden. Fnising, latter og tilsnakk uansett hvor man beveger seg: 'Faranji, faranji!' (utlending, utlending!) 'China, china!' (tydeligvis ikke så lett å se forskjell på en nordmann og en kineser???) 'Hello, hello' 'I love you!' 'Where you from?' - Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg hører alt dette hver eneste dag. Og selv om jeg synes det er litt slitsomt i lengden, så er det med en hyggelig og nysgjerrig undertone fra etiopernes side. De synes nok vi 'utlendinger' er veldig morsomme og rare.
Forrige helg var det nok en gang en viktig høytidsdag i Etiopia. Denne gangen var det en feiring som kalles 'Meskel' eller 'the finding of the true cross'. Et eksempel på en av de mange litt underlige merkedagene i den Etiopiske kristendommen - og som viser at den er nesten mer forbundet med tradisjon enn med bibelen. Meskel feires til minne om at dronning Eleni en gang i det fjerde århundre fant en del av Jesu kors. Denne dagen tennes det bål rundt omkring over alt – for det var visstnok det denne dronningen gjorde. Og veien røyken blåste ledet henne til
å finne korset. Men nok om historien. I dag er det i hvertfall en veldig populær feiring blant ortodokse kristne i Etiopia, og det er et stort offentlig arrangement på en stor plass i Addis som heter Meskel square. Sammen med kanskje 100 000 andre deltok vi også på feiringen. Det ble både dans, musikk, sang og taler og statsministeren, patriarken og alle viktige personer var der. Da det begynte å mørkne tente alle fakler, det ble sendt opp raketter og til slutt ble et stort bål tent midt på plassen. Det var veldig spesielt og stemningsfullt med mange mange tusen fakler i skumringen.Men det var ikke bare på Meskel square det ble feiret. Etter arrangementet var over dro vi til nabolaget hvor en av de norske vennene våre bor. Der hadde de, som i alle andre nabolag, tent et eget bål og hadde sin egen Meskel-fest. De fleste av mennene var drita fulle på øl og dårlig hjemmebrent og danset som noen gærninger, mens damene satt og så på. Så det var litt merkelig å komme som utlending og skulle delta på dette. Etter ei stund var det ei gammel etiopisk dame som vinka på meg sa jeg måtte sette meg ned sammen med henne. Da vi hadde snakket sammen en stund tok hun meg i handa og leide meg bort til huset sitt, som var relativt slitt og falleferdig. Der fikk jeg spise injera og være med på kaffe-seremoni sammen med familien hennes. Var kjempekoselig, og hun hadde heldigvis en sønn som snakket bra engelsk så vi fikk kommunisert litt bedre - amharisken min er ikke akkurat helt på topp. Hun ville jeg skulle komme dagen etter også, men siden det er et stykke unna ble det litt upraktisk. Føles litt slemt å komme og spise av maten til fattige familier også, men tror de synes det er stas da.
Dessverre ble jeg dårlig i magen utover kvelden - en av ulempene med å spise lokal mat. Jeg dro derfor hjem tidlig. Dagen etter fikk jeg vite at Kajsa, hun svenske venninna mi, hadde blitt robbet på veien utenfor huset sitt. Var en minibuss som hadde kjørt forbi, og sjåføren hadde tatt både pengene og mobilen hennes – men veska fikk hun beholde da. Camillas versjon av historien var uansett best. Hun våknet av at en en opprørt Kajsa som sto rett ved sengen hennes sammen med tre politimenn med svære maskingevær. Tror hun fikk seg litt av en overraskelse – og politimennene var ikke akkurat raske på å komme seg ut. Ikke hver dag man får muligheten til å se en halvnaken utlending, så det var nok et minneverdig øyeblikk for dem alle tre.
Tyven klarte de dessverre ikke å få tak i da – og det var flaks for han kan man si. Her i Etiopia er det ekstremt lite aksept for den type kriminalitet. Et godt eksempel på det fikk vi av en som jobber på den norske ambassaden. Han ble en gang robbet midt på dagen i en bakgate og det ble et voldsomt oppstyr. Folk ropte og skrek 'tyv, tyv' og sprang etter til de fikk tak i ham. Han fikk en real omgang juling av politiet og tillegg 2 år i fengsel for tyveriet. De fleste her mener det er en altfor mild straff, så de vurderer å gjøre den enda strengere. Så en kan forstå at folk heller tigger enn stjeler i dette landet.
Nå er det straks klart for noen ukers feltarbeid i Afar. Jeg har vært veldig klar for å reise en lang stund allerede, men har måtte tilpasse meg konseptet 'afrikansk tid'. Dette betyr at ting alltid blir utsatt. Noen timer hvis du er heldig, men vanligvis dager og uker. Jeg skulle egentlig reise i dag, men da jeg snakket med lederen for den lokale organisasjonen i går sa hun at jeg forhåpentligvis kan reise på tirsdag... inchallah... Så her er det bare å smøre seg med tålmodighet og glemme alle teite(?) vestlige forestillinger om planlegging og effektivitet.
Nå skal jeg ut i sola, håper alt står bra til med dere alle! Hei så lenge!
No comments:
Post a Comment