Da er det på tide med en ny oppdatering her fra Addis Ababa. Først av alt, takk for mail! Norge føles ganske fjernt for min del nå så det er veldig koselig å høre hva dere driver med en halv verden unna.
Sist uke har gått fort. På mandag reiste hele staben 6 timer østover til en by som heter Awash. Denne lille og gudsforlatte byen ligger i inngangsporten til Afar, en region nord-øst i Etiopia. Utviklingsfondet har de fleste av prosjektene sine i denne regionen, som er kjent som en av de tørreste og varmeste plassene i hele Afrika. Alle prosjektene der har som mål skape et bærekraftig livsgrunnlag for nomadene som bor i området. Dette gjøres i samarbeid med lokale organisasjoner og kooperativ i området, som hver jobber med fokus på forskjellige områder. De fleste jobber generelt med å skape et næringsgrunnlag blant nomadene som går utover dyrehold. Dette skal gi dem flere ben å stå på f.eks. i perioder med ekstrem tørke. Metodene som brukes er blant annet mikrokreditt som gir dem muligheter til å starte opp egne små bedrifter. Andre prosjekter prøver å legge til rette for at det skal kunne drives jordbruk for eksempel gjennom bruk av kunstig vanning. Ellers jobber flere av partnerne også mer spesifikt med å begrense bruken og øke kunnskapen rundt bruk av skadelige ugress- og insektsdrepende middel, øke kunnskap om dyrehelse samt å øke nomadenes innflytelse ovenfor myndighetene.
Som dere skjønner var derfor et relativt vidt omfang av temaer på work-shopen vi hadde med partnerne i Awash. Det overordnende målet med å møtes var at organisasjonene skulle lære av hverandres praksis og kunne samarbeide på områder med felles vinning. En stor utfordring innen utvikling er å koordinere aktiviteter og kanalisere ressursene så de blir brukt mest mulig effektivt. Dette er særlig krevende i store og uoversiktlige områder som Afar hvor bosetningen er såpass spredt. Et annet viktig fokus fra Utviklingsfondet sin side var å se på hvordan partnerne kan gjøre resultatene sine mer målbare, slik at man kan få mer innsikt i hva prosjektene fører til – og i hvilken grad man faktisk har en utvikling. Denne formen for rapportering er slett ingen selvfølge blant partnerne i dag, men utrolig viktig fot at de skal ha grunnlag for fremtidig støtte fra donorne.
Work-shopen ble vellykket for alle parter. For min egen del var den også nyttig da jeg fikk mulighet til suge til meg mest mulig kunnskap om prosjektene og utfordringene som er i Afar regionen. Vi fikk også sjansen til å møte partnerne mer uformelt. Den ene kvelden hadde en av organisasjonene et show hvor de viste tradisjonell afarsk dans. Og det var jo en riktig så fin og morsom opplevelse helt til de plutselig skulle ha med seg meg
på dansinga. Som kjent er ikke dansing akkurat min sterkeste side, desto mindre tradisjonell afarsk dans. Men det var slett ikke rom for å si nei, heller ikke da de begynte å kle på meg masse tradisjonelle klær og smykker. Det hele ble en ganske pinlig seanse for min del, men alle andre syntes selvfølgelig det var utrolig festlig å se på utlendinger som danset en dans de ikke kunne. Og som om ikke dansinga var ille nok i seg selv hadde selvsagt en av medarbeiderne mine i Utviklingsfondet tatt opp hele seansen på video! Så til advarsel eksisterer det altså nå en film av Marthe som danser afarsk dans utkledt som afarsk kvinne. Skrekk og gru...
Men bortsett fra dansinga så var det altså bare kos å være med ut i felten. Det var artig å bli bedre kjent med de andre medarbeiderne på avdelinga også. Flere av dem hadde faktisk aldri vært i Afar før. De var ekstremt oppspilt over å være på tur, og fniste og kaklet hele turen nedover til jeg var ganske så sliten i hodet. Men det var artig å se at de hadde det så morsomt, reising er jo ikke akkurat noe hverdagslig blant folk her så det var jo en opplevelse utenom det vanlige for flere av dem. To av medarbeiderne mine ble til og med så inspirert at de kjøpte med seg afarske klær hjem. Kanskje de skal holde et nytt danseshow hjemme i stua, ikke vet jeg...
Ellers har dagene etter vi kom hjem gått med til litt arbeid på kontoret og til å kjøre rundt en hel dag med Utviklingfondets ”logistic officer”, mr B, på leting etter bilbatteri (han heter egentlig Bizuayhu, men siden det er så vanskelig å uttale har jeg fått tillatelse til å kalle ham mr B :) Det var visst ikke så lett å oppdrive bilbatteri av riktig sort her i Addis, først etter 1 ½ dag leting fant han et han kunne bruke. Ellers har helga gått mest med til lesing, avslapping og litt høydetrening. Det er fremdeles ganske hardt, kroppen føles ennå ganske sløv og merkelig på 3000 meters høyde. Dessuten er Jørn såpass godt akklimatisert at jeg nok føler meg i desto dårligere form. Men tror han synes det er greit å trene sammen med meg til en forandring – han er nemlig sammen med Susanne Wigene, en av de beste langdistanseløperne i Norge. Så regner med at joggeturene med meg er ganske så behagelige :)
Det får bli alt for denne gang. Fortsett å send mail, det setter jeg pris på!
Sist uke har gått fort. På mandag reiste hele staben 6 timer østover til en by som heter Awash. Denne lille og gudsforlatte byen ligger i inngangsporten til Afar, en region nord-øst i Etiopia. Utviklingsfondet har de fleste av prosjektene sine i denne regionen, som er kjent som en av de tørreste og varmeste plassene i hele Afrika. Alle prosjektene der har som mål skape et bærekraftig livsgrunnlag for nomadene som bor i området. Dette gjøres i samarbeid med lokale organisasjoner og kooperativ i området, som hver jobber med fokus på forskjellige områder. De fleste jobber generelt med å skape et næringsgrunnlag blant nomadene som går utover dyrehold. Dette skal gi dem flere ben å stå på f.eks. i perioder med ekstrem tørke. Metodene som brukes er blant annet mikrokreditt som gir dem muligheter til å starte opp egne små bedrifter. Andre prosjekter prøver å legge til rette for at det skal kunne drives jordbruk for eksempel gjennom bruk av kunstig vanning. Ellers jobber flere av partnerne også mer spesifikt med å begrense bruken og øke kunnskapen rundt bruk av skadelige ugress- og insektsdrepende middel, øke kunnskap om dyrehelse samt å øke nomadenes innflytelse ovenfor myndighetene.
Som dere skjønner var derfor et relativt vidt omfang av temaer på work-shopen vi hadde med partnerne i Awash. Det overordnende målet med å møtes var at organisasjonene skulle lære av hverandres praksis og kunne samarbeide på områder med felles vinning. En stor utfordring innen utvikling er å koordinere aktiviteter og kanalisere ressursene så de blir brukt mest mulig effektivt. Dette er særlig krevende i store og uoversiktlige områder som Afar hvor bosetningen er såpass spredt. Et annet viktig fokus fra Utviklingsfondet sin side var å se på hvordan partnerne kan gjøre resultatene sine mer målbare, slik at man kan få mer innsikt i hva prosjektene fører til – og i hvilken grad man faktisk har en utvikling. Denne formen for rapportering er slett ingen selvfølge blant partnerne i dag, men utrolig viktig fot at de skal ha grunnlag for fremtidig støtte fra donorne.
Work-shopen ble vellykket for alle parter. For min egen del var den også nyttig da jeg fikk mulighet til suge til meg mest mulig kunnskap om prosjektene og utfordringene som er i Afar regionen. Vi fikk også sjansen til å møte partnerne mer uformelt. Den ene kvelden hadde en av organisasjonene et show hvor de viste tradisjonell afarsk dans. Og det var jo en riktig så fin og morsom opplevelse helt til de plutselig skulle ha med seg meg
på dansinga. Som kjent er ikke dansing akkurat min sterkeste side, desto mindre tradisjonell afarsk dans. Men det var slett ikke rom for å si nei, heller ikke da de begynte å kle på meg masse tradisjonelle klær og smykker. Det hele ble en ganske pinlig seanse for min del, men alle andre syntes selvfølgelig det var utrolig festlig å se på utlendinger som danset en dans de ikke kunne. Og som om ikke dansinga var ille nok i seg selv hadde selvsagt en av medarbeiderne mine i Utviklingsfondet tatt opp hele seansen på video! Så til advarsel eksisterer det altså nå en film av Marthe som danser afarsk dans utkledt som afarsk kvinne. Skrekk og gru...Men bortsett fra dansinga så var det altså bare kos å være med ut i felten. Det var artig å bli bedre kjent med de andre medarbeiderne på avdelinga også. Flere av dem hadde faktisk aldri vært i Afar før. De var ekstremt oppspilt over å være på tur, og fniste og kaklet hele turen nedover til jeg var ganske så sliten i hodet. Men det var artig å se at de hadde det så morsomt, reising er jo ikke akkurat noe hverdagslig blant folk her så det var jo en opplevelse utenom det vanlige for flere av dem. To av medarbeiderne mine ble til og med så inspirert at de kjøpte med seg afarske klær hjem. Kanskje de skal holde et nytt danseshow hjemme i stua, ikke vet jeg...
Ellers har dagene etter vi kom hjem gått med til litt arbeid på kontoret og til å kjøre rundt en hel dag med Utviklingfondets ”logistic officer”, mr B, på leting etter bilbatteri (han heter egentlig Bizuayhu, men siden det er så vanskelig å uttale har jeg fått tillatelse til å kalle ham mr B :) Det var visst ikke så lett å oppdrive bilbatteri av riktig sort her i Addis, først etter 1 ½ dag leting fant han et han kunne bruke. Ellers har helga gått mest med til lesing, avslapping og litt høydetrening. Det er fremdeles ganske hardt, kroppen føles ennå ganske sløv og merkelig på 3000 meters høyde. Dessuten er Jørn såpass godt akklimatisert at jeg nok føler meg i desto dårligere form. Men tror han synes det er greit å trene sammen med meg til en forandring – han er nemlig sammen med Susanne Wigene, en av de beste langdistanseløperne i Norge. Så regner med at joggeturene med meg er ganske så behagelige :)
Det får bli alt for denne gang. Fortsett å send mail, det setter jeg pris på!
Så mye spennende du har vært med på ! Takk for at du deler, det var spennende å lese :)
ReplyDeleteAnne