Tilbake i Addis

En liten oppdatering fra Addis også, hvor jeg nå har vært i fire dager. Jeg ble hentet på flyplassen av Jørn som er lederen for avdelingen til Utviklingsfondet i Addis. De første dagene har mest gått med til å prøve sette meg inn situasjonen Etiopia samt Utviklingsfondets programmer og prosjekter her. Her har Jørn vært utrolig grei og hjelpsom, han har holdt lange «foredrag» om både det ene og det andre og tålmodig svart på mine utallige spørsmål i timesvis. Han har også tatt meg med rundt omkring i Addis og presentert meg for ulike folk. Vi har også vært og trent et par ganger, jogget i skogen på 3000 meters høyde (pust pes) og vært på treningssenteret til maratonløperen Haile Gebrselassie. Han er den største kjendisen her i Etiopia, og vi fikk i tillegg se ham i aksjon på tredemølla så det var jo en opplevelse i seg selv.

Jørn har også ordnet det slik at jeg kan få bo i Utviklingsfondets leilighet her i Addis. Nå bor jeg på gjesterommet og har eget bad, men deler stue og kjøkken med Jørn. Når han reiser hjem i slutten av september blir jeg sannsynligvis bare boende alene i leiligheten alene helt til hans erstatter kommer i november/desember. Da regner jeg med å flytte inn på gjesterommet igjen de siste ukene før jeg skal hjem igjen til jul. Dette betyr at jeg både har garantert bolig i hele høst og at jeg i tillegg slipper å ha noen utgifter på den. Det er dessuten en fin og veldig trygg leilighet med høye porter og vakt døgnet rundt. I tillegg kommer det en hushjelp fast 2 ganger i uka som vasker både leiligheten, kopper, klær og skifter på sengen. Det var egentlig meningen at hun skulle lage mat for Jørn og meg også, men der ble foten satt ned. Noen ting må man vel klare å gjøre selv også! Synes det egentlig er sløvt nok å bare ha hushjelp som vasker jeg, men man ser visst litt annerledes på den saken her. Her blir det forstått som en mulig arbeidsplass for noen, og verdsettes derfor på en helt annen måte.

Og når en ser rundt seg overalt kan en også kanskje forstå hvorfor det er sånn. Addis er en by preget av mye fattigdom. Det er mange tiggere og masse barn som springer rundt i gatene for å selge alt fra tyggis til snytepapir. Det er mange triste syn og inntrykk som jeg nok aldri kommer å venne meg til – og jeg vel forsåvidt ikke venne meg til det heller. Likevel er det er utrolig trygg by sammenlignet med andre afrikanske hovedsteder som f.eks. Nairobi. Som Jørn sa det så virker det nesten ikke som de har funnet ut her at det går an å stjele for å få bedre råd. Og det er jo så klart fint så man slipper å gå rundt og konstant være på vakt. De fleste etiopierne virker dessuten ganske tilbakeholdne. Det er sjeldent en blir tilsnakket når på gata og de fleste smiler heller beskjedent og fniser litt. Dette er en stor omveltning etter å ha vært på ferie i Kenya og Tanzania hvor vi knapt kunne gå en meter uten å bli maset på!

I dag skal jeg bli med ut i felten for første gang. Hele staben skal reise til Afar, en av de tørreste og karrigste regionene i hele Etiopia. Utviklingsfondet har mange av prosjektene sine der og vi være der i 3-4 dager og ha workshops med noen av samarbeidsorganisasjonene. Er så klart veldig spent på å reise dit, delvis også fordi det er kjent som en av de varmeste plassene i hele Afrika... Men vi skal heldigvis ikke dit det er aller verst.Kommer flere oppdateringer og forhåpentligvis også bilder når jeg er tilbake.